Synspunkter, kommentarer og betraktninger fra leserne er velkomne. De bør ikke være for lange, og Argument forbeholder seg retten til å rette språkfeil, samt avvise innlegg som bryter med magasinets intensjoner, er injurierende eller på andre måter er upassende. Send inn på vårt kontaktskjema eller som e-post: post (at) argumentagder.no

 

 

Landbaserte vindmøller ikke ønsket i Agder

Av Steinar Bergstøl Andersen (FrP) – tirsdag 5. mai 2020


 

Det blir ofte snakket om omstilling til en mer grønn og bærekraftig økonomi i politiske fora. Det er tverrpolitisk akseptert at man skal legge til rette for selskap og gründere som utvikler forretningsideer for omstilling til en mer miljøvennlig fremtid. Men til tross for tverrpolitisk enighet om en slik omstilling er det ulike virkemidler for å omstille norsk miljøpolitikk.


 

FrP er klare som glass på at verden fortsatt er avhengig av en offensiv og mer borevillig olje- og gassnæring. For oss er det naturlig at i en verden som har behov for olje, skal vi være med å produsere og være best på miljøkrav og arbeidstakeres rettigheter i denne næringen.


 

Vi er også tilhengere av å utvikle nye og mer miljøvennlige energiløsninger, og bruke den kompetansen vi har opparbeidet oss innen olje og gassnæringen. Vi ser at det utvikles nye prosjekt innen fornybar energi, som havvind, solcelle, karbonfangst med mer. Slike prosjekt og løsninger vil bli viktige fremover.


 

Vi ønsker også å ta til orde for et tettere og mer omfattende samarbeid med næringsklynger som for eksempel GCE Node, for å se på ulike og bedre måter å samarbeide på. Det er vår oppfatning at næringsklyngen Node ønsker et tettere samarbeid med oss politikere i Agder fylkeskommune, og det er vi utelukkende positive til. Det brukes mye tid på å utarbeide den ene miljøplanen etter den andre. Sikkert positivt, men la oss heller rette fokuset mot å samarbeide tettere med aktuelle næringsklynger (Node, Sinpro, Eyde mm).


 

Agder fylkeskommune, Sørlandets Europakontor og klyngene kan for eksempel ha tettere samarbeid og bidra til å legge til rette for finansiering av forsøksprosjekt innen fornybar energi.


 

Det skal og bør ikke være noe tvil om vårt ønske om å benytte og bruke landsdelens kompetanse og ressurser til mer bærekraftige og fornuftige løsninger for fremtidens energipolitikk. Forskjellen er at vi ønsker å sikre høye krav til olje- og gassnæringen innen både miljøkrav og arbeidstakers rettigheter, samt muligheten til å føle trygghet for at denne næringen vil fortsette i all overskuelig fremtid.


 

Selv om vi ønsker en satsning på fornybar energi, er vi imot at det etableres og utvikles vindmølleparker i Agder. Det er ikke Agder fylkeskommune som gir tillatelse til etableringen av slike parker, men det må ikke hindre oss i å ha et klart standpunkt mot denne aktiviteten.


 

Den er skadelig for naturen, dyrelivet og bidrar minimalt med skatteinntekter og arbeidsplasser. Det er en aktivitet som er sterkt mislikt blant majoriteten av innbyggerne og skaper misnøye overalt hvor de etableres. Derfor vil vi at fylkestinget i Agder sender et tydelig signal til denne næringen om at deres aktivitet er uønsket. Jeg vil derfor foreslå at fylkestinget vedtar at følgende inkluderes i Regionplan Agder 2030:


 

Fylkestinget i Agder ønsker ikke vindmøller eller vindmølleparker. Selskap som etablerer og utvikler vindmølleparker er ikke ønsket i Agder. Vi vil motarbeide alle former for vindmølleparker og si tydelig ifra at deres aktivitet ikke er i samsvar med vårt ønske om en bedre region for våre innbyggere.


 

Regionplan Agder 2030 er et overordnet strategisk styringsdokument for hele Agder, den tar for seg utfordringer, muligheter og prioriteringer. Planen er grunnlaget for politikkutformingen i Agder, og blant de aller viktigste. En tydelig formulering i en plan som brukes av alle kommuner vil være helt sentralt for å forebygge og hindre at det etableres nye vindmølleparker, og hindre at eksiterende parker utvides. Det kan forhåpentligvis også bidra til at man faser ut denne næringen i Agder og Norge.


 

Det er mange politikere i fylkestinget fra ulike parti som er imot vindmøller. Jeg vil oppfordre disse til å være med på mitt forslag når vi skal rullere Regionplanen. Vi som har blitt valgt inn i det nye fylkestinget har nå en mulighet til å få etablert en organisert og strukturert motstand mot vindmøller.


 

Vår formulering er ikke hele løsningen, men et viktig bidrag for å styrke vår innflytelse mot vindmøller. Det er vanlig at man i politiske planer har et mer rundt og politisk korrekt språk, men når det gjelder vindmøller og selskap som driver slike parker, må vi ha klar tale. De skal vite at de ikke er ønsket med sin aktivitet i vår region.


 

Steinar Bergstøl Andersen (FrP)

Leder av hovedutvalg for Kultur, Folkehelse og Frivillighet

Agder fylkeskommune

Dansk poesi til våre lesere

Den anerkjente danske forfatteren Niels Hav har oppdaget oss, og sendt tre dikt til gjengivelse. Her er det første, morsomt nok titulert Argumenter. Les om Hav her: http://www.forfatterviden.dk/266459440

Argumenter


 

Kan verden forbedres? Først skal vi have ændret

den menneskelige natur. Der er grund til pessimisme.

Ondskaben triumferer, og had optræder klædt

i religion, eller den nyeste politiske uniform.

 

Men det er endnu vanskeligere at opgive ideen

og slå sig til tåls med verden, som den er. Så må vi

give slip på drømmen om, at vore efterkommere går

en lykkeligere fremtid i møde. Den genetiske arv.

 

Og ingen af os har jo sind til at aflive sine børns

forventninger, selv om vi skammer os over vor egen

forvirring og uvidenhed. Glæde er sådan et skrøbeligt

grundstof, og fysisk lykke er ingen forbrydelse.

 

Indrømmet; jeg famler i blinde. Her mangler

nogle ord, der har virkelig gyldighed. Konkrete

forslag eller en solid sætning at stå fast på.

Jeg kan ikke tilbyde holdbare argumenter.

 

Men jeg tilslutter mig de naive, der mosler videre

og vil det umulige.

 

© Niels Hav


 

Fra Store norske leksikon: Niels Hav, dansk forfatter; debuterte med novellesamlingen Afmægtighed forbudt (1981), fulgt av Øjeblikket er en åbning (1983) og Den iranske sommer (1990). I tillegg har han utgitt diktsamlingene Glæden sidder i kroppen (1982), Ildfuglen, okay (1987), Sjælens geografi (1994), Når jeg bliver blind (1995) og Grundstof (2004). Også virksom som redaktør og oversetter.


 

One world together at home!


 

Av Nils Nilsen – fredag 1. mai 2020

I dag vil jeg klappe for alle som holder barna hjemme!


 

Tusen takk til alle dere som bidrar til coronadugnaden ved å holde barna hjemme fra skole og barnehage. Gjennom stor innsats og kjærlige hender letter dere belastningen og smittefaren overfor lærere som hver dag må utsette seg for en tapt kamp mot stor underbemanning, meters-regler, desinfisering, vask, barnas læringsutbytte og pedagogiske planer under den offentlige oppbevaringen av barna.


 

Alle foreldre som har mulighet til det, bør derfor holde barna hjemme og opprettholde undervisningsplikten der. Det letter på press og smittefrykt mot de foreldrene som av ulike årsaker må jobbe.


 

Dere som nå er hjemme bidrar stort til å holde samfunnhjulene i gang og coronasmitten nede gjennom å unngå de mest åpenbare kontaktpunkter for transport av det grusomme viruset som rammer oss alle. Vi ser også en sterk økning av familier som tar naturen i bruk som arena for samvær og folkehelse, fremfor klatreparker og badeland. Det er bra for byen! Det gjør noe med klasseskiller og utenforskap.


 

En del politikere og kommunalt ansatte, blant annet i oppvekstsektoren og kriseledelsen, har mer enn antydet en viss stigmatisering av hjemmedugnaden. Det er nevnt at innvandrerfamilier og folk fra lavere sosiale klasser er blant de som holder barna hjemme. Det er det ingen grunn til å lytte til slikt tøys.


 

Dere som nå holder barna hjemme er de rikeste blant oss. Det er dere som har avstemt familieregnskapet slik at dere kan holde familieverdiene høyt.  Dere har valgt å prioritere kultur for å ta vare på hverandre uten å gå på veggene av frustrasjon fordi mangel på «barneparkering» begrenser mulighet for «me-time». Dere velger å klare dere med mindre inntekter til å opprettholde klimafientlig overforbruk av materielle goder og eskalerende gjeldsbelastning.


 

Sosialisering gjennom skolen er viktig for våre barn, men det er også viktig at kjernefamilien består, med mor, far, besteforeldre, tanter og onkler intakt når krisen er over. Vi kan lære mer av våre nye landsmenn på dette felt, enn det vi kan lære på NAV.


 

Coronakrisen har også vist oss vei til nye den nye familieverdien. Voksne har plutselig fått mer tid. Til stor glede for alle barn som er underernært på nettopp dette.


 

Før valget 2019 fikk vi høre at byvekst var det saliggjørende middel for å komme på kartet. Gjennom fortetting av strandaleraler, brygger og grønne lunger skulle alt fra barns klatrelek til voksnes behov for cafèliv bli til et felles «bra for byen», med livskvalitet og stor profitt for alle som ville kommersialisere familienes kunstig skapte behov for adspredelse og økende klasseskiller. Opplevelsesindustrien skulle bli den nye olja, og erstatte god gammeldags nærhet med skrytebilder og status på sosiale medier. Noen av dem til og med utstyrt med leiebiler og utleiehytter for å gi et falskt bilde av lykke. Politikere har fortalt at alle kvinner og menn skulle arbeide for at samfunnet skulle vokse både kulturelt og menneskelig gjennom en felles maskin som forpester og forurenser både nærmiljøet og kloden.


 

Nå har naturen nå gitt oss en viktig beskjed og en kraftig ørefik tilbake. Hvis målet er null-vekst, så er ikke by-vekst middelet! Men kunst og cafè-adelen i MDG, AP og SV tror fortsatt at luften vi puster i kan renses med bompenger, mens høyresiden gir blaffen så lenge profitten vokser.


 

Det vi trenger nå er menneskelig vekst. Ikke byvekst. Vi trenger tid til hverandre fremfor på kjøpesenteret. Vi må slutte med å bo og kjøpe oss i hjel. Kanskje må vi tilbake til den tid da en av foreldrene var hjemme? Kanskje kan vi lære mer effektivt av å gå på skolen annenhver dag? Kanskje blir det et bedre samfunn dersom vi lar våre barn ta tilbake gata og gir besteforeldrene tid til å følge med bak gardinene fremfor å sette dem på offentlig oppbevaringsplass inntil coronaen sniker seg inn?


 

«One world together at home» er navnet på WHOs anti-coronakampanje. De som jobber for «together at jobb, cafe, treningssenter eller eller school» har misforstått. Derfor klapper jeg for alle som nå holder barna hjemme, og takker dem for all solidaritet og dugnad.


 

Nils Nilsen, småbarnsfar og medlem av oppvekststyret for Demokratene



 

 
 
 
 

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder