ANALYSE: Norsk jernbane er blitt totalt forandret av Solberg-regjeringen de siste 2-3 årene. Tidligere Jernbaneverket er splittet opp i en rekke mindre selskap, og NSB / Vy har mistet store deler av persontrafikken. Det er konkurranse og privatisering som gjelder.
Av Per M. Mathisen (p.m.mathisen@pm.me) – publisert 23. mai 2020
«Monopolet er brutt» utbrøt en gledestrålende samferdselsminister Jon Georg Dale da Go-Ahead hadde hatt sin første tur med «Sørtoget» (tidligere Sørlandsbanen) fra Stavanger til Oslo 15. desember 2019. «Monopolisten» Vy / NSB hadde riktignok hatt kraftig trafikkvekst de siste årene og levert store overskudd til staten. Men det var ikke godt nok for ministeren.
- Konkurranseutsetting skal gi en billigere og mer effektiv jernbane, sa han.
Med Jernbanereformen i 2017 ble Jernbaneverket, som tidligere hadde hatt ansvar for all infrastruktur, splittet opp i en rekke nye statseide aksjeselskaper. En lokomotivfører la nylig ut følgende melding på facebook:
«God kveld, dette er togets Lokomotivfører som ønsker deg velkommen om bord på toget til Moss. Dette toget opereres i dag av Vy-gruppen AS. Selve toget eies av Norske Tog AS og vedlikeholdes av Mantena AS. Billetten din kommer fra Entur AS. Automatene om bord er fra Togservice og Vy trafikkservice har rengjort toget. Jernbanen vi kjører på eies av Bane Nor AS. Den holdes vedlike av blant annet Spordrift AS og Baneservice AS. ....» Han kunne føyd til at togene repareres av Arrive AS, eiendommene langs skinnene eies av ROM Eiendom, og IT-systemene driftes av det indiske selskapet Wipro.
Mange mener at jernbanedrift er et godt eksempel på et såkalt «naturlig monopol» - en virksomhet med store investeringskostnader men billig drift når volumet er stort.
Meldingen var ironisk ment men ganske treffende. I Storbritannia ble British Rail splittet opp på lignende vis og privatisert tidlig på 90-tallet. Det ble hyllet som et «frigjøringsprosjekt fra gammelmodig statsdrift» av den daværende høyreregjeringen. Men det gikk ikke så bra. Billettprisene økte dramatisk, det ble flere innstilte avganger / forsinkelser og økt ulykkesfrekvens. Jernbanenettet ble oppstykket med forskjellige selskaper i forskjellige regioner og dårlig koordinerte togruter. Og ikke minst: lønninger og arbeidsvilkår for de ansatte ble svekket. Etter Brexit er det nå et økende krav om re-nasjonalisering av jernbanen.
Mange mener at jernbanedrift er et godt eksempel på et såkalt «naturlig monopol» - en virksomhet med store investeringskostnader men billig drift når volumet er stort. Faktum er at Frankrike og Tyskland har beholdt et stort statlig jernbaneselskap og er blant landene i EU med best fungerende jernbane. Men det er nok ikke helt i anti-monopolist Jon Georg Dales ånd.
Siden 90-tallet har det vært et vedvarende press fra EU-kommisjonen for å splitte opp og privatisere europeiske jernbaner. I 2016 ble «Jernbanepakke 4» vedtatt. Den krever full liberalisering av all persontrafikk. Hvis Jernbanepakke 4 blir vedtatt av Stortinget før sommeren vil godkjenning- og tilsynsmyndighet for norsk jernbane bli overført fra Statens jernbanetilsyn til EUs jernbanebyrå (ERA). Vi vil da i realiteten miste den siste rest av råderett over norsk jernbane.
Samferdselsministeren hevdet at jernbanen skulle bli billigere. Han tenkte da neppe på togbillettene.
Argument Agder har vært i kontakt med personer i NSB / Vy-systemet. Det er kjent blant ansatte i Go-Ahead at det har vært store problemer med regulariteten siden de overtok Sørlandsbanen 15. desember 2019, med innstilte togavganger pga. tekniske problemer. Slike problemer var ikke ukjente da NSB kjørte togene, men til forskjell fra Go-Ahead klarte NSB oftest å løse dem. Korona-pandemien har medført sterkt reduserte avganger siden mars, og har muligens gitt Go-Ahead et «pusterom» og anledning til å få materiellet i stand innen det igjen er full drift.
Arguments kontakter mener at økt fokus på lønnsomhet generelt ved privatisering lett kan føre til lavere sikkerhet på skinnene, og det bekymrer at dette kan gi flere uønskede hendelser. Før var det Bane Nor som hadde ansvaret for sikkerheten. Nå skal de enkelte togoperatørene selv i stor grad ta ansvar for sikkerheten iht. eget regelverk. "Vi må bare håpe at togoperatørene er seriøse og ikke lar økonomi gå foran sikkerhet."
Samferdselsministeren hevdet at jernbanen skulle bli billigere. Han tenkte da neppe på togbillettene. Da en bekjent ønsket å kjøpe billett Kr.sand - Oslo i "jule-rushet" før jul var prisen satt opp til kr. 996 én vei, langt dyrere en tidligere fullprisbillett fra NSB. Det ble buss i stedet. En annen bekjent ønsket å dra med Go-Ahead fra Kristiansand til Drammen med to hunder og pulk. Go-Ahead skulle ha kr. 708,- per hund og pulk + kr 529 for én voksen, tilsammen kr 2653. Han valgte annen transport.
Go-Ahead vant anbudet for Sørlandsbanen pga. lavere pris enn konkurrentene, til tross for at de tapte på absolutt alle andre kriterier inkl. sikkerhet. De hevder at de skal tjene penger på å øke antall reisende. Det er ikke lett å forstå hvordan de skal klare det med slike billettpriser.
Det blir spennende å følge Go-Ahead videre. Vi har sett eksempler på at private tilbydere f.eks. innen renovasjon (RenoNorden, Veireno) har kastet kortene midt i anbudsperioden når profitten har vært truet. Kan vi være sikre på at det vil gå tog på Sørlandsbanen fremover ?
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no