KOMMENTAR: Terje Dragseth kommenterer her kulturdirektør Urfjells svar til Argument Agder vedr. "Ord i gada" - diktet som henger på gule bannere i Markensgate.
Av Terje Dragseth, publisert 20.8.20
Kulturdirektør Torbjørn Urfjell må ha fortrengt NS demonstrasjonene i Kristiansand i 2017. Byen har ikke bare vært en arena for nynazisters marsj gjennom hovedgata Markens, men vi har til og med opplevd at fredssenteret Arkivet har vært utsatt for hærverk i form av en skjendig heising av flagg med hakekorset, gjennomført av nynazister. Derfor er det mildest talt underlig at han og hans medarbeidere ikke hever øyenbrynet når det lanseres et sommer-stunt med et kryptisk men lett analyserbart dikt i gotiske bokstaver på bannere tvers over gågata sommeren igjennom.
Har ikke kulturdirektøren gjennom sin skolegang sett nazistenes bannere og gotiske skrift fra propagandaen før og under andre verdenskrig ? Har han ikke sett dokumentarfilm hvor nazistene marsjerte med den arkaiske gotiske skrifta som kjennetegn på arisk kulturdomene? Har han ikke evne til å assosiere? For likheten mellom bannerne i Markens og nazistenes bannere fra 1939 er mer enn påfallende for enhver som har litt historisk ballast inntakt.
Han må også ha fortrengt hvordan nazistisk propaganda førte seg fram før og under krigen, og hvilken ekstravagant pompøs uniformering av språk og kultur som blei gjennomført uten at intelligensiaen og kulturelitene oppdaga det. Før det var for seint. Det er på bakgrunn av denne historiske kontekst at redaksjonen i Argument Agder nærleser det kommunale/private stuntet og diktet som hører til. Man skulle vel anta at uansett om kulturredaktøren har satt ut tiltaket i entreprise, så ligger det moralske og etiske og kunstneriske ansvaret hos kulturdirektøren, uansett om han skyver saksbehandlingen over til administrasjonen.
Å legge kunststunt ut i det offentlige rom, som er kollektivets og innbyggermangfoldets rom, uten redaksjonelt påsyn er vel ikke i tråd med normalt etisk ansvar. Hva har vi ellers en kulturdirektør til? Dette er vel det motsatte av dialogisk innbyggerkultur, som det heter? Kulturdirektøren kunne saktens rådført seg med en av sine medarbeidere, UiA eller kompetanse i det litterære miljø, for å få en vurdering av stuntet og diktet. Nei, han stoler helt og fullt og ansvarsløst på det private initiativ.
Diktet er oversatt til tysk og analysert av Jakhellns tyske kolleger, noe som ikke gjør den norske original mindre truende og symbolsk lada med en undertekst vi anser som suspekt og ideologisk betinga. Det er ingen grunn til å skyve bort analysens konklusjon ved at diktet er oversatt til tysk. Tvert imot. Det blir lest og tolket på samme måte som hos de tyske kolleger av de av oss som nærleser diktet, og vi har merket oss hvordan det ubemerket har gått inn hos det kulturelle borgerskap i Kristiansand.
At et privat firma prompte kan utrope "Årets dikter" for Kristiansand, er dessuten en merkelig og uansvarlig kulturpolitisk praksis fra kommunens side.
Terje Dragseth