LEDER: I et demokrati er det velgerne som er sjefene, og de står ikke til ansvar for noen andre enn seg selv. For de som har ambisjoner om fremtidig politisk makt og innflytelse er det neppe klokt å skylde på at velgerne har latt seg påvirke til å stemme feil.
Av Bernt H. Utne, publisert 20.8.20
Debatten i kjølvannet av sommerens hete kunstnavn, Cornelius Jakhelln med kunstnernavnet «Sturmgeist», har satt fokus på det knefall som mange førende personer i samfunnsdebatten har gjort for Jakhellns metode for konfliktbeskrivelse. Denne metoden går i korthet ut på å fremstille seg selv, eller de han ønsker å hjelpe, som ofre for en urett. Denne uretten fremstilles så som en grunn for berettiget harme, som igjen berettiger et hat. Når hatet er allment akseptert som forståelig, skapes grunnlaget for kravet om hevn. Disse tre elementene - forestillingen om å være offer for en urett som utvikler hat med krav om hevn - er, som Tone Avenstroup skriver i sin artikkel «Bannere over Markens», sentrale i all nazistisk tankegang og retorikk. Og nettopp dette skiller prinsipielt nazismen fra de andre ismene: kommunismen, sosialismen og konservatismen.
I et demokrati er det velgerne som er sjefene, og de står ikke til ansvar for noen andre enn seg selv. Når det i førende kretser innen de to store folkepartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, har spredd seg en forestilling om at partiene og deres representanter har vært utsatt for urettmessig forfølgelse på en anonym facebookside, Sørlandsnyhetene (SN), er det forståelig. Men når de samme personer og deres støttespillere utvikler en forestilling om at SN har lurt velgerne til å stemme annerledes enn de burde, og så utvikler en hatpreget retorikk med krav om gjengjeldelse, beveger man seg bort fra den anstendige debattkultur som er nødvendig i et fungerende folkestyre. For velgerne har talt gjennom stemmeseddelen, og det er deres rett. Punktum!
De som har gitt seg inn på denne argumentasjonsmetoden har i realiteten gjort knefall for et tankegods med liten respekt for demokratiske prinsipper, og også for rettsstaten. For i rettsstaten er alle uskyldige inntil det motsatte er bevist. Og i et demokrati skal alle politiske partier behandles med respekt. Det er i den opphetede debatten man har hatt i Kristiansand vanskelig å se at disse helt sentrale prinsipper er blitt fulgt slik de burde.
Det viktigste nå for alle kamphaner er å legge debatten bak seg og se fremover. Men da må man lære av fortiden. Å fortsette en debattform som forsterker konfliktene ved gjensidig hatpreget retorikk er med sikkerhet ikke veien å gå. Og for de som har ambisjoner om fremtidig politisk makt og innflytelse er det neppe klokt å skylde på at velgerne har latt seg påvirke til å stemme feil. Slike politikere blir nemlig fort oppfattet som dårlige tapere, og det er det ingen velgere som synes noe om !
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no