LEDER: Det er nå tid for valg av nye styrerepresentanter i et knippe av kommunale heleide selskaper. Honorarene varierer betydelig, og de "feteste" vervene går hovedsaklig til det politiske flertallet. Det gir fare for en ukultur med «kjøp og salg» av verv, og man kan fort bli fristet til å massere sine idealer litt til fordel for økt innflytelse med godt betalte verv.
Av Bernt H. Utne – publisert 16. juni 2020
Fra tid til annen kan lesning av kommunale sakspapirer være nyttig. Det er nå tid for valg av nye styrerepresentanter i et lite knippe av kommunale heleide selskaper. I Næringsutvalgets møte 16. juni skal styremedlemmene i ni av disse selskapene avgjøres. Vanligvis er dette dørgende trøtt stoff, men denne gang er det faktisk grunn til litt allmenn, kritisk ettertanke.
Ser vi f.eks på selskapet Via Partner AS (tidligere Valhalla Verksted AS), er styrehonoraret kr 60 000 for lederen, kr 41 000 for nestlederen og kr 31 000 for et vanlig styremedlem. Ser man på selskapet Maarten AS (badebåten i sommersesongen), er godtgjørelsen kr 30 000 for lederen, nestlederen får kr 15 000 mens et vanlig medlem får kr 10 000. For det viktige Næringsselskapet (KNAS) er imidlertid satsene helt annerledes. Styrelederen får kr 150 000, nestlederen kr 80 000, mens de fem styremedlemmene får kr 65 000 hver.
Honorarene varierer altså betydelig, og det er kanskje ikke så underlig ettersom selskapene er svært forskjellige i størrelse og betydning. Men står honorarene i forhold til godtgjørelsen for å sitte i Bystyret? Et ordinært bystyremedlem får ca. kr 27 000 i godtgjørelse pr år. Saksdokumentene til hvert bystyremøte overstiger ofte tusen sider. Godtgjørelsen for å sitte i de enkelte styrer kommer i tillegg, som for noen få utvalgte er mangedoblet i forhold til bystyrevervet.
Et annet forhold er fordelingen av verv mellom partiene. Bystyret er kommunens øverste organ, og det er bystyret samlet som er dette organet, ikke hvert enkelt medlem. Sånn sett er alle medlemmene av bystyret likestilt. Men det er bare inntil man begynner på fordelingen av verv. Etter at fordelingen har begynt er det slutt på likeverdet. Da er det åpenbart at det er det politiske flertall som teller. Det får nemlig de feteste vervene. Fordelingen av «kommunale bein», som den enkelte politiker kan «gnage på» i tillegg til sin godtgjørelse, går i Kristiansand i hovedsak til de som tilhører flertallet etter hvert valg. Det kan skape en fare for et mindre-demokrati som stimulerer til en ukultur med «kjøp og salg» av verv. Altså politisk hestehandel.
For de som fortsatt tror at resultatet fra siste valg skyldtes manipulasjon, mobbing og hets kan det være nyttig å ta en pust i bakken. Kanskje er det på tide å la andre koster slippe til, og overlate noen verv til andre.
Det man nå bør stille spørsmålstegn ved er honorarenes størrelse, og hvordan dette påvirker fordelingen av verv mellom partiene etter stemmevekta. Trolig fremmer dagens ordning en utvikling mot yrkespolitikere som er avhengig av gjenvalg for livets opphold. Det gjør noe med mennesker. Det er da ikke alltid så lett å holde sitt eget partis politiske målsetting i fokus. Man kan fort bli fristet til å massere sine idealer litt til fordel for økt innflytelse med godt betalte verv.
Denne utvikling svekker respekten for demokratiet som folkestyre. Forskjellene i godtgjørelsene øker også konfliktene ved nominasjonsprosessene i partiene. Dyktige politiske talenter kan oppleve å bli skjøvet til side, til fordel for kandidater som er mer opptatt av godtgjørelsene enn selve politikken.
Verv som kommer i tillegg til bystyreoppgaven bør derfor fordeles over hele bystyret med et maksimalt antall som hvert medlem kan ha. Og tar man på seg tyngre verv som er høyere betalt må man nøye seg med færre antall verv. Fordi vervene da er mer krevende!
I dagens politiske debatt i Kristiansand kan det være nyttig å sitere Kåre Willoch fra valgkampen 1989, samme år som dagens statsminister ble innvalgt på Stortinget. «Det er velgerne som er sjefene, det er dere som bestemmer», hamret Willoch fra talerstolen på valgkampmøte etter valgkampmøte. Det gjorde inntrykk, og for meg som den gang var valgkampleder for Bergen Høyre, var det artig å registrere velgernes belønning. Erna Solberg kom nemlig inn på fast plass. Det hadde ingen den gang våget å håpe på !
For de som fortsatt tror at resultatet fra siste valg skyldtes manipulasjon, mobbing og hets kan det være nyttig å ta en pust i bakken. Kanskje er det på tide å la andre koster slippe til, og overlate noen verv til andre. For det er ikke sunt, hverken for demokratiet, eller sjefene i demokratiet - velgerne, hvis det representative folkestyret blir erstattet av et korps av yrkespolitikere som tror de har rett til å bestemme hva velgerne skal stemme.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no