KOMMENTAR: Det er en krevende øvelse å sammenlikne økonomien i en privat familie-eid avis fra papiravistiden med en milliardkonsern-eid avis i vår digitale tid. Revisor Åge P. Danielsen og journalist Einar Guldvog Staalesen forsøker å gjøre denne øvelsen gjennom artikler på nettstedet Argument Agder. Caset er Fædrelandsvennen, og bildet som skapes blir dessverre unyansert.
Av Eivind Ljøstad, Sjefredaktør/Adm dir, Fædrelandsvennen, publisert 6.8.20
Tallene som er hentet ut av Brønnøysundregistrene er helt sikkert korrekte, men de mangler nyansene som forklarer hvorfor bildet er som det er. Disse nyansene kunne artikkelskaperne fått dersom de hadde tatt seg bryet med å spørre noen av oss som kjenner avisens økonomi, men siden det ikke har skjedd kan jeg i hvert fall påpeke følgende: I konsern-sammenheng er det for eksempel svært vanlig å samle mye av egenkapitalen i morselskapet. Det at egenkapitalen samles hos mor gjør at mor også blir en slags garantist for selskapets videre utvikling i både gode og dårlige tider. Konsernene gjør dette for å kunne anvende kapitalen mer fleksibelt, som også innebærer tilbakeføringer av kapital når det trengs til utviklingsprosjekter o.l. Det siste har Fædrelandsvennen nytt godt av i flere sammenhenger og nettopp derfor har vi klart å henge godt med i den digitale utviklingen og vi tok også føringen som den første store avisen som innførte digitale abonnement. Aksjeloven stiller strenge krav både til likviditet og egenkapital og Fædrelandsvennen er solid forankret gjennom eierskapet i Polaris. Likviditeten i selskapet har stått seg godt også gjennom koronakrisen, som vi som mange andre har blitt rammet av. Gjennom artiklene fremkommer også den vanlige, men feilaktige påstanden om at Fædrelandsvennen mottar subsidier. Vi har indirekte støtte gjennom momsfritak på abonnement (ikke annonser), men mottar ingen form for direkte pressestøtte. Dagens medieøkonomi er preget av helt andre utfordringer enn tidligere. Heldigvis var både de gamle eierne (familiene) og Schibsted (konsernet) forutseende nok til å se disse utfordringene før det var for sent, og det var en lykke for Fædrelandsvennen at Schibsted overtok avisen. Dagens avisøkonomi handler om på den ene siden å demme opp for annonsekonkurransen fra internasjonale giganter som Facebook og Google, og på den andre siden å ha økonomiske muskler og kompetanse til å drive med digital utvikling. Avisene samarbeider mye tettere enn før, hver for oss blir vi for små i møte med den internasjonale konkurransen. Derfor er stort sett alle norske aviser i dag samlet i ett av de tre store konsernene Schibsted, A-media eller Polaris. Fædrelandsvennen er i dag en del av Polaris, der Schibsted for øvrig er den største eieren.
At det skrives om lokal mediehistorie og de store endringen Fædrelandsvennen har vært gjennom de siste tiårene er bra. Det er varslet flere artikler om eiernes disposisjoner de siste tiårene. Vi bidrar gjerne til å forklare og utdype hvorfor avisens eierstruktur i dag er som den er.