De siste år har vi på Sørlandet sett et mer intenst debattklima med innslag av hetsing og trakassering. En polarisert debatt er sannsynligvis uttrykk for dypere konflikter i samfunnet. Norge - og Sørlandet med - er blitt et mer splittet land med større forskjeller mellom folk. Dette kan gi en følelse av avmakt. En sivilisert debatt kan ikke løse problemene, men det er en god begynnelse.
Manglende maktkritikk i Fædrelandsvennen kan ha vært medvirkende til at den omstridte Facebooksiden Sørlandsnyhetene oppstod. Men ved å rette anonyme angrep og drive sjikane mot enkeltpersoner ble muligheten for et seriøst alternativt medium ødelagt. Det polariserte debatten ytterligere, og føre den på avveie.
Argument Agder ønsker å bidra til et bedre debattklima. I en serie artikler vil vi sette fokus på bruken av ordet løgn, anonymitet, debattdeltakelse og mellommenneskelig respekt.
Her følger artikkel nr. 1 - om løgner.
Påstander om løgn
Av Bernt H. Utne, publisert 22.9.20
Språkbruken i den politiske debatt er i stigende grad preget av manglende respekt. Det er sikkert mange som har sitt å svare for at det er blitt slik. Men Argument Agder vil forsøke å bidra til at språkkulturen utvikles mot et lavere konfliktnivå. Det er f. eks. ikke bra når det blir «normalt» å beskylde andre debattanter for å fare med løgn. For det betyr at man ikke bare beskylder en person for å fortelle en usannhet, men at vedkommende også gjør det med vitende og vilje i en ondsinnet hensikt.
Løgn er et ord som nesten aldri ble brukt i samfunnsdebatten eller i media for bare få år siden. Kanskje er den økende betydningen av sosiale medier noe av årsaken til bruken av stigmatiserende og til dels hetsende begreper. Men det er foruroligende når også ansvarlige samfunnsdebattanter bruker ordet løgn som en del av ordskiftet. I et leserinnlegg i Fædrelandsvennen 6. juli om Naziflagg-heisingen på Arkivets flaggstenger skriver Helge Røed: «Som ung i den politiske journalistikken lærte min sjef Olav Brunvand meg at jeg aldri måtte bruke ordet løgn i offentlig debatt. Da måtte du for det første vite at et utsagn var usant og at den som løy visste at det var løgn».
Denne visdommen synes ikke å ha tilflytt tidligere sjefsredaktør i Fædrelandsvennen og partner i lobbyfirmaet First House, Hans Christian Vadseth. I en artikkel i Fædrelandsvennen 22. november 2019 lister han og hans to medforfattere, Haagen Poppe og Eirik Furuseth, opp 20 løgner som de mener bystyrerepresentant Nils Nilsen er ansvarlig for. Går man disse "løgnene" nærmere etter i sømmene, oppdager man at mange av dem er påstander som burde mane til debatt framfor å bli stemplet som løgn. Artikkelforfatterne er med en slik språkbruk med på å sette standarden for det offentlige ordskiftet i landsdelen.
Et annet eksempel på ukritisk bruk av ordet løgn står samfunnsdebattant og medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU), Melissa Lesamana, for. I en artikkel i Fædrelandsvennen 12. september i år vedrørende et kommende bokprosjekt om Sørlandsnyhetene hevder hun at «flere av løgnene og påstandene til Sørlandsnyhetene lever nå videre i folks oppfatninger». På spørsmål fra Fædrelandsvennens journalist om hvilke løgner hun tenkter på svarer hun: «Ideene om at det er et utstrakt kameraderi i Kristiansand, at alt blir avgjort på bakrommet og at Næringsforeningen i Kristiansand har så stor makt». I tillegg til at hun med slike uttalelser selv er med på å spre det hun hevder er løgner, er det urovekkende når et medlem av PFU benytter en slik språkdrakt. Nettopp som medlem av PFU, oppført på PFU’s nettsider med arbeidssted Sørlandets Kunstmuseum (SKMU), burde Lesamana benytte andre uttrykksmåter enn det hun gjør her.
I Argument Agder ønsker vi å fokusere på sak. Vi legger vekt på at våre artikler skal ha en respektfull og dannet språkdrakt uten at det betyr at innholdet dermed blir mindre skarpt eller kritisk. Det er nedlagt i vedtektene til foreningen Argument Agder (foreningen er åpen for alle) at vi skal være maktkritiske. Det innebærer at vi presenterer kontroversielle tekster, som sikkert kan oppleves urimelige av enkelte. Hensikten er imidlertid å bidra til et dypere og grundigere ordskifte hvor ulike aspekter av et sakskompleks blir presentert. En ukritisk bruk av ordet løgn bidrar ikke til dette.