ANALYSE 26.2.21: Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det.
Av Arne Byrkjeflot, Politisk rådgiver i Nei til EU, publisert 26.2. 2021
Kraftutveksling i et grenseløst indre EU-marked er noe alle tjener på var reklamen for tilslutning til ACER. Vi kunne importere billig strøm når det var kaldt i Norge og eksportere når sol og vind stilnet i EU. Så kom kulden og kraftprisene ble doblet i januar 2021. Samtidig var netto eksport av strøm i januar 2021 1,96 milliarder kilowattimer.
Men i et europeisk indre marked for strøm sørger algoritmer for at strømmen flyter dit strømprisen er høyest. Det er ikke lenger tilbud og etterspørsel i Norge som gjelder. Da skulle en rekordhøy fyllingsgrad i vannmagasinene på over 70% holdt strømprisen nede. Norge eksporterer strøm og importerer europeisk strømpris. Der den viktigste prisdriveren er CO2-avgift på kullkraftverk. Sjøl om norske kraftverk ikke bruker et kilo kull og ikke betaler CO2-avgift, så kan de høste inn fortjenesten på at strømprisen bestemmes i EU uten et øre i kostnadsøkning.
Vi nordmenn biter nok i oss noen vintermåneder med høy strømpris. Men hva om det blir en varig høy strømpris som truer industriens konkurranseevne og der ikke alle har råd til å holde varmen i stua? Kan da norske myndigheter strupe strømeksporten over utenlandskablene? Nei, ikke etter at Norge tilsluttet seg EUs energibyrå ACER og tillot utbygging av kabler som kan eksportere halve vår strømproduksjon. Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det. Skal vi ikke bare eie fossefallene men bruke strømmen til å bygge landet må vi ut av ACER og EUs energiunion.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no